Hva er Allehelgensdag – og hva har det med Halloween å gjøre?

Hvert år den 31. oktober fyller sosiale medier seg med gresskar, kostymer og Halloween. Men dagen etter – 1. november – er faktisk den egentlige høytiden som Halloween er oppkalt etter. Hva er sammenhengen?
Allehelgensdag: 1. november
Allehelgensdag (latin: Festum Omnium Sanctorum) er en kristen høytid som feires 1. november. Dagen hedrer alle kristne helgener og martyrer – også dem som aldri ble kanonisert og dermed ikke har sin egen plass i helgenkalenderen.
Tradisjonen går tilbake til tidlig kristen tid og ble offisielt fastsatt til 1. november av pave Gregor IV på 800-tallet.
Hva betyr egentlig «Halloween»?
«Halloween» er en sammentrekning av «All Hallows’ Eve» – kvelden/aftenen før All Hallows’ Day, altså Allehelgensdag. Akkurat som julaften er kvelden før jul, er Halloween kvelden før Allehelgensdag.
Den moderne Halloween-feiringen slik vi kjenner den – med kostymer, gresskar (jack-o’-lanterns) og «trick or treat» – er i stor grad en amerikanisert blanding av irske og skotske folkeskikker som ble tatt med til USA på 1800-tallet.
Allehelgensdag og Alle sjelers dag
Den 2. november feires Alle sjelers dag (Dies Omnium Fidelium Defunctorum) i den katolske kirken – en dag for å minnes alle avdøde. I mange katolske land er dette en dag da familier besøker graver og tenner lys.
Er Allehelgensdag en rød dag i Norge?
Nei. Allehelgensdag er ikke en offentlig fridag i Norge. Det er en kirkelig merkedag, men ikke en av landets 12 offisielle helligdager. I den norske kirkes kalender markeres dagen likevel.
Norske kalendere