Norske kalendereHva er fastelavnssøndag – og hvor kommer bollene inn?
Hvert år tidlig på vinteren begynner konditoriene å selge kremfylte boller med sukker på toppen. Det er fastelavnstid. Men hva er egentlig fastelavn, og hva har bollen med faste å gjøre?
Fastelavn = aftenen før fasten
Ordet «fastelavn» kommer fra nedersaksisk vastelabend, som betyr «aftenen (kvelden) før fasten». Det er altså forberedelsestiden rett før fastetiden begynner i den kristne kirken.
Fasten (quadragesima) starter på askeonsdag og varer frem til påske – 40 dager totalt (søndager telles ikke). Fastelavnssøndag er søndagen tre dager før askeonsdag, og markerer startskuddet for feiringen.
Fastelavnssøndag i 2026: 15. februar. Askeonsdag i 2026: 18. februar.
Fastelavnsbollen: spis fettet før fasten
Fastelavnsbollen handler opprinnelig om å spise opp mat man ikke kunne ha under fasten – særlig fett, egg og melk. Fastelavnsbollar ble fylt med fløte og smør nettopp fordi slikt mat var forbudt i fastetiden.
I mange land ble det laget lignende rettede delikatesser i fastelavnsuken: engelske «pancakes» på pancake tuesday (fastelavnsstirsdag), svenske semla (en safranbolle med mandelmasse) og norske fastelavnsboller med krem.
Slå katten av tønnen
En særogen norsk og dansk tradisjon er «å slå katten av tønnen» – en lek der barn med øyne for bind slår på en tønne med godteri i. Opprinnelig, i eldre tider, satt det faktisk en svart katt i tønnen – skikken var knyttet til overtro om å jage bort det onde. I dag er det heldigvis bare godteri i tønnen.
Fastelavn som kulturarv
Selv om de fleste nordmenn ikke faster, er fastelavnsbollene og lekene godt etablert som norsk tradisjon. I mange barnehager og skoler markeres fastelavn med kostymefest og bollespising.