Hvorfor feirer vi 17. mai?

Hvert år den 17. mai fylles Norges gater av flagg, hornmusikk og barn i bunad. Men hva er det egentlig vi feirer – og hvordan ble denne dagen Norges nasjonaldag?
Grunnloven av 1814
Den 17. mai 1814 ble Norges Grunnlov undertegnet på Eidsvoll av 112 representanter fra hele landet. Etter nesten 400 år under dansk styre hadde Norge endelig sin egen konstitusjon – en av de mest progressive i verden på den tiden, sterkt inspirert av den franske og amerikanske revolusjonen.
Grunnloven fastslo at den øverste makten tilhørte folket, og at landet skulle styres av et storting og en regjering. Det var et historisk vendepunkt.
Ikke full selvstendighet fra dag én
Det er verdt å merke seg at 1814 ikke markerte full norsk uavhengighet. Samme år ble Norge tvunget inn i en union med Sverige, som varte helt til 1905. Likevel ble grunnloven stående, og 17. mai ble stående som symbol på norsk identitet og selvbestemmelse gjennom hele unionstiden.
Hvordan ble det en folkefest?
Dikteren og nasjonalisten Henrik Wergeland var en av de første til å organisere folkelige markeringer av 17. mai, allerede fra 1820-tallet. Han kjempet for at dagen skulle feires med sang, taler og tog – ikke bare av offisielle myndigheter.
Det tradisjonelle barnetoget fikk sin form i 1870, da forfatteren Bjørnstjerne Bjørnson organiserte det første barnetoget fra Akershus festning opp til Slottet – om lag 1200 gutter deltok. Ideen kom fra skolestyrer Peter Qvam, og Bjørnson ble den som gjennomførte den. Skikken med å hilse barnetoget fra Slottsbalkongen ble innstiftet av Kong Haakon og Dronning Maud i 1906.
Slik feirer vi i dag
17. mai er i dag en av Europas mest særpregede nasjonaldager. Typiske elementer i feiringen er: Barnetoget med musikkorps og flagg. Bunad og festantrekk. Taler og sangen av nasjonalsangen. Is, pølser og god mat. Tilropet «Hurra!»
Det som gjør den norske nasjonaldagen unik, er at den er barnas dag – ikke en militærparade eller en statlig seremoni, men en folkelig fest i gatene.
Norske kalendere