Norske kalendereHvorfor feirer vi jul 24. desember?
I Norge åpner vi julegavene og setter oss til julebordet den 24. desember – julaften. Men i mange engelsktalende land venter folk til 25. desember (Christmas Day). Hva er grunnen til denne forskjellen?
Dagen begynner til kvelden
Svaret handler om en gammel måte å telle på. I den gammelnordiske og den tidlige kristne tradisjonen begynte en ny dag ved solnedgang – ikke ved midnatt som vi gjør i dag. Det betyr at kvelden 24. desember egentlig allerede var begynnelsen på 25. desember.
Dette er også grunnen til at høytidenes aftener har så stor betydning i Skandinavia: julaften, påskeaften, nyttårsaften og pinseaften er ikke bare forberedelsesdager – de er selve starten på høytiden.
Den katolske kirkens liturgiske kalender fulgte samme prinsipp: dagen startet ved vesper (kveldsbønn), slik at «Christmas Day» i praksis begynte allerede om kvelden den 24.
Hvorfor er det annerledes i engelsktalende land?
Da reformasjonen og den industrielle tidsregningen på 1800-tallet gradvis standardiserte midnatt som dagens start, endret mange land feiringen til å konsentrere seg om formiddagen og ettermiddagen den 25. desember.
I Skandinavia holdt man imidlertid fast på tradisjonen med aftenfeiringen, og det har blitt sittende.
Jul i Norge i dag
Julaftensaften starter gjerne med julekveldsgudstjeneste, deretter familiesamling, julemat og gavetrekking. Den 25. desember (1. juledag) og 26. desember (2. juledag) er begge røde dager og brukes gjerne til familiebesøk.
Interessant nok betyr selve ordet «jul» sannsynligvis «fest» eller «det at noe snur», og knytter seg til den gamle norrøne vinterfesten som ble feiret rundt vintersolverv. Kirken la sin feiring av Jesu fødsel oppå denne hedenske tradisjonen.