Langfredag
Langfredag er fredagen før påske og en offentlig helligdag i Norge. Dagen minnes Jesu korsfestelse og er en av de mest høytidelige dagene i den kristne kalenderen.
Historikk
Langfredag markerer Jesu korsfestelse og død. Dagen har i århundrer vært preget av faste, ettertanke og stille gudstjenester. Navnet «lang» refererer trolig til den lange lidelsen, eller til at dagen oppleves som lang og tung i den kristne tradisjonen.
Norske tradisjoner
I dag er langfredag for mange nordmenn en rolig fridag midt i påskeuken – mange er allerede på hytta. Tradisjonelt sett var dette en streng høytidsdag uten fest og moro, men det har endret seg mye. Mange bruker dagen på ski, tur i naturen eller tid med familien.
Nedtelling til Langfredag 2026
Langfredag 2024–2030
| År | Dato | Dag |
|---|---|---|
| 2024 | 29.3.2024 | fredag |
| 2025 | 18.4.2025 | fredag |
| 2026 | 3.4.2026 | fredag |
| 2027 | 26.3.2027 | fredag |
| 2028 | 14.4.2028 | fredag |
| 2029 | 30.3.2029 | fredag |
| 2030 | 19.4.2030 | fredag |
Vanlige spørsmål om Langfredag
Langfredag faller på fredag 3. april 2026.
Langfredag markerer dagen da Jesus Kristus ble korsfestet og døde. Det er kirkeårets mest alvorlige dag og kalles tradisjonelt en bots- og bønnedag.
Ja, langfredag er en offentlig helligdag og fridag i Norge.
Langfredag har tradisjonelt vært preget av alvor og stillhet. Tidligere var det strenge regler om lukketider og forbud mot musikk og dans. Det har vært vanlig å flagge på halv stang fra slutten av 1800-tallet. Tradisjonell langfredagsmat er salt og enkel – salt sild, salt kjøtt med kålrotstappe eller ertesuppe.
Navnet «langfredag» kommer sannsynligvis av at det var en lang dag med faste og alvor. I eldre tider var det vanlig å minnes Jesu lidelse gjennom hardt arbeid, gå med smågrus i skoene, og spise salt mat.
Norske kalendere