Helligdagstillegg – hva har du krav på?

Skal du jobbe på en rød dag? Her regner du ut hva tillegget blir. Men det viktigste svaret er dette: for de fleste røde dager finnes det ingen lovfestet rett til tillegg i det hele tatt. Bare 1. og 17. mai har en lovbestemt minstesats. Alt annet følger av tariffavtalen eller arbeidsavtalen din.

Hvilken rød dag?Timelønn (kr)Antall timer

Tilleggssats

% egen sats

Satsen står i tariffavtalen eller arbeidsavtalen din. Knappene er vanlige eksempler, ikke satser som gjelder alle.

Ordinær lønn: 2 000,00 kr
Tillegg (100 %): 2 000,00 kr
Til sammen: 4 000,00 kr

Beløpet er brutto, før skatt. Overtid kommer i tillegg hvis timene også er overtid – helligdagstillegg og overtidstillegg er to forskjellige ting.

Ingen lovfestet rett til tillegg denne dagen

Bortsett fra 1. og 17. mai finnes det ingen lovregulert rett til ekstra betaling for arbeid på røde dager. Får du tillegg, følger det av tariffavtale eller din egen arbeidsavtale – ikke av loven. Er du usikker, spør tillitsvalgt eller arbeidsgiver hvilken sats som gjelder deg.

Kalkulatoren er veiledende og er ikke juridisk rådgivning. Se alle røde dager for datoene.

Loven skiller mellom to slags røde dager

Norge har tolv røde dager i året, men de behandles ikke likt når det gjelder lønn. Skillet går mellom de to mai-dagene og alle de andre.

1. mai og 17. mai – egen lov

Reguleres av lov om 1 og 17 mai som høgtidsdagar (26. april 1947). Dagene er «jamstelt med søndagar» (§ 1). Etter § 3 har du krav på full lønn for dagen selv om du ikke jobber, forutsatt sammenhengende ansettelse de siste 30 dagene. Må du jobbe, skal du ha samme tillegg som avtalt for søndager – eller minst 50 % tillegg hvis ingenting er avtalt. Tariffavtaler kan avtale noe annet.

Jul, påske, pinse og nyttår – ingen lovfestet sats

For første nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, første og andre påskedag, Kristi himmelfartsdag, første og andre pinsedag og første og andre juledag finnes det ingen lovregulert rett til ekstra betaling. Arbeidsmiljøloven regulerer når du kan settes til å jobbe, ikke hva du får betalt for det. Tillegget kommer utelukkende fra tariffavtale eller individuell avtale.

Når skal du ha fri?

Selv om loven ikke fastsetter noen sats, regulerer den arbeidstiden. Arbeidsmiljøloven § 10-10 første ledd sier:

«Det skal være arbeidsfri fra kl. 18.00 dagen før en søn- eller helgedag og til kl. 22.00 dagen før neste virkedag. Jul-, påske- og pinseaften skal det være arbeidsfri fra kl. 15.00 til kl. 22.00 dagen før neste virkedag.»

Arbeid i disse periodene regnes som søn- og helgedagsarbeid. Det betyr at kvelden før en rød dag teller med – noe som ofte overses når tillegget skal regnes ut.

Tre ting som ofte blandes sammen

Helligdagstillegg – tillegg fordi arbeidet skjer på en rød dag. Ikke lovfestet, unntatt 1. og 17. mai.
Overtidstillegg – tillegg fordi du jobber ut over avtalt arbeidstid. Lovfestet minimum på 40 % etter arbeidsmiljøloven § 10-6. Jobber du overtid på en rød dag, kan du ha krav på begge deler.
Ubekvemstillegg – tillegg for kveld, natt og helg generelt. Følger av tariffavtale.

Se også

Helligdager i Norge – alle røde dager med datoer og forklaring.
Røde dager – oversikt over hvilke dager som er røde.
Er butikkene åpne i dag? – stengeplikt og unntak på røde dager.
Feriekalkulator – planlegg ferieuker rundt de røde dagene.

Vanlige spørsmål om helligdagstillegg

Bare på 1. og 17. mai finnes det en lovfestet rett til tillegg. For alle andre røde dager – jul, påske, pinse og nyttår – er det ingen lovregulert rett til ekstra betaling for arbeid på selve dagen. Får du tillegg, følger det av tariffavtalen eller arbeidsavtalen din, ikke av loven.

Etter § 3 i lov om 1 og 17 mai som høgtidsdagar skal du ha samme lønnstillegg som for søndagsarbeid dersom det er avtalt. Er det ikke avtalt noe, har du krav på et tillegg på minst 50 prosent av vanlig lønn. Tariffavtaler kan avtale noe annet.

Ja. Arbeidsgiver skal betale full lønn for 1. og 17. mai til arbeidstakere som har vært ansatt sammenhengende hos arbeidsgiveren de siste 30 dagene før dagen. Det gjelder selv om du ikke er på jobb.

Det varierer med tariffområde. 100 prosent er utbredt i mange avtaler, og satser rundt 133 prosent forekommer blant annet i helse- og turnusavtaler. Fordi satsen ikke er lovbestemt, er den eneste pålitelige kilden din egen tariffavtale eller arbeidsavtale.

Nei, det er to forskjellige ting. Helligdagstillegg er et tillegg for at arbeidet skjer på en rød dag. Overtidstillegg er et tillegg for at du jobber ut over avtalt arbeidstid. Jobber du overtid på en rød dag, kan du ha krav på begge deler.

Arbeidsmiljøloven § 10-10 første ledd sier at det skal være arbeidsfri fra kl. 18.00 dagen før en søn- eller helgedag, og til kl. 22.00 dagen før neste virkedag. På jul-, påske- og pinseaften starter friperioden allerede kl. 15.00. Arbeid i disse periodene regnes som søn- og helgedagsarbeid.

Da gjelder reglene for begge dagene samtidig. I 2027 faller for eksempel 17. mai på andre pinsedag. Retten til minst 50 prosent tillegg etter mailoven gjelder uansett, mens et eventuelt helligdagstillegg for pinsen følger av tariffavtalen.

Søndagstillegg reguleres på samme måte som helligdagstillegg: det er ikke lovfestet, men følger av tariffavtale eller arbeidsavtale. Mailoven henviser nettopp til det avtalte søndagstillegget som utgangspunkt for 1. og 17. mai.

Kilder

Lov om 1 og 17 mai som høgtidsdagar (26. april 1947) §§ 1 og 3
Arbeidsmiljøloven § 10-10 (søn- og helgedagsarbeid) og § 10-6 (overtid)
Lov om helligdager og helligdagsfred

Siden er veiledende og erstatter ikke juridisk rådgivning. Satsen som gjelder deg står i tariffavtalen eller arbeidsavtalen din – er du usikker, spør tillitsvalgt eller arbeidsgiver.