Julaften
Julaften 24. desember er den viktigste juledagen for de fleste nordmenn. Feiringen starter gjerne med ribbe eller pinnekjøtt, gang rundt juletreet og julegaver.
Historikk
Julaften 24. desember er den viktigste juledagen i Norge, en tradisjon som går tilbake til norrøn tid da en ny dag begynte ved solnedgang. Julefeiringen har røtter i både den kristne feiringen av Jesu fødsel og den førkristne midtvinterfesten «jól». Ordet «jul» kan bety «fest» eller «hjulvending» (solverv). Tradisjonen med å feire hovedsakelig på julaften er typisk for de nordiske og tyskspråklige landene.
Norske tradisjoner
Julaften i Norge begynner gjerne med at kirkeklokkene ringer inn julen kl. 17. Julemiddagen er ribbe (Østlandet), pinnekjøtt (Vestlandet) eller lutefisk, med risgrøt eller riskrem til dessert. Etter middagen går familien rundt juletreet, synger julesanger, og julenissen deler ut gaver. Mange går til julaftens gudstjeneste. Juletreet er gjerne pyntet med norske flagg, kuler og lys. NRKs julesendinger er en fast tradisjon.
Nedtelling til Julaften 2026
Julaften 2024–2030
| År | Dato | Dag |
|---|---|---|
| 2024 | 24.12.2024 | tirsdag |
| 2025 | 24.12.2025 | onsdag |
| 2026 | 24.12.2026 | torsdag |
| 2027 | 24.12.2027 | fredag |
| 2028 | 24.12.2028 | søndag |
| 2029 | 24.12.2029 | mandag |
| 2030 | 24.12.2030 | tirsdag |
Vanlige spørsmål om Julaften
I norrøn tid begynte en ny dag ved solnedgang, så julefeiringen startet kvelden før juledag. Denne tradisjonen har overlevd i Norden og de tyskspråklige landene.
Julaften 24. desember er formelt sett ikke en offentlig helligdag, men de fleste arbeidsgivere gir fri eller kortere arbeidsdag. Butikker stenger tidlig.
Norske kalendere