Når snur sola?

Uttrykket «sola snur» betyr at sola tilsynelatende endrer retning på himmelen. Ved vintersolverv har sola krøpet til sitt laveste punkt og begynner å stige igjen. Ved sommersolverv har sola nådd sitt høyeste punkt og begynner å synke. Det er egentlig jorda som beveger seg, men fra vårt ståsted ser det ut som sola snur.

Solverv er de to dagene i året da sola står henholdsvis høyest (sommersolverv) og lavest (vintersolverv) på himmelen ved middagstid. Ordet «solverv» kommer fra norrønt «sólhvarv» og betyr «solvending». På engelsk heter det «solstice», fra latin «solstitium» – «sola står stille».

Jevndøgn er de to dagene i året da dag og natt er omtrent like lange over hele kloden. Sola står da rett over ekvator. Vi har vårjevndøgn i mars og høstjevndøgn i september.

På vintersolverv (21. desember) er dagen i Oslo ca. 5 timer og 54 minutter lang – fra soloppgang rundt kl. 09:18 til solnedgang rundt kl. 15:12.

På sommersolverv (21. juni) er dagen i Oslo ca. 18 timer og 50 minutter lang. Selv etter solnedgang er det lyst lenge på grunn av den sivile og nautiske skumringen.

Rett etter vintersolverv øker dagslyset forsiktig – bare noen sekunder per dag. Men fra februar øker tempoet merkbart, og rundt vårjevndøgn i mars får man ca. 5 minutter ekstra dagslys hver dag. I gjennomsnitt fra vintersolverv til sommersolverv øker daglengden med ca. 3 minutter og 20 sekunder per døgn.

Mørketid er perioden da sola ikke kommer over horisonten i det hele tatt. Dette skjer bare nord for polarsirkelen (ca. 66,5°N). Mørketid betyr ikke at det er helt mørkt hele døgnet – det er ofte en blålig skumring midt på dagen.

Midnattssol er fenomenet der sola er synlig over horisonten hele døgnet. Det er det motsatte av mørketid, og forekommer om sommeren nord for polarsirkelen. I Tromsø varer midnattssolen ca. en hel måned rundt sommersolverv.

Jordens rotasjonsakse er skråstilt ca. 23,4 grader i forhold til banen rundt sola. Denne skråningen gjør at den nordlige halvkule vender mot sola om sommeren og bort fra sola om vinteren. Fordi Norge ligger langt nord, er forskjellen spesielt stor.

Nei. Selv om vintersolverv er den korteste dagen, er det vanligvis kaldest i januar–februar. Dette kalles «sesongforsinkelse» og skyldes at havet og bakken lagrer varme som bruker tid på å kjøles ned.

Ja. Sankthansaften (23. juni) faller bare et par dager etter sommersolverv og har historisk vært knyttet til feiringen av den lengste dagen. Bålbrenning på sankthansaften er en gammel nordeuropeisk skikk som trolig stammer fra førkristen markering av sommersolvervet.

Ja. Den førhistoriske midtvinterfesten «jól» ble feiret rundt vintersolverv – den lengste natten i året. Feiringen markerte at sola snudde og lysere tider var i vente. Da kristendommen kom til Norden, ble feiringen av Jesu fødsel lagt til omtrent samme tidspunkt.

Mange opplever at humøret og energinivået påvirkes av mengden dagslys. Vintersolverv er for mange et vendepunkt – en påminnelse om at det går mot lysere tider. Forskning viser at mangel på dagslys kan påvirke søvn, humør og energinivå.