Hva er forskjellen på den gregorianske og julianske kalenderen?

Den julianske kalenderen (45 f.Kr.)

Den julianske kalenderen ble innført av Julius Caesar i 45 f.Kr., basert på råd fra egyptiske astronomer. Den fastslo: Et år har 365 dager. Hvert fjerde år er et skuddår med 366 dager.

Gjennomsnittlig lengde per år: 365,25 dager. Det virkelige solåret (tropisk år) er imidlertid 365,2422 dager. Forskjellen er liten – bare ~11 minutter per år. Men over mange hundre år hopet det seg opp.

Problemet: kalenderen forskyver seg

På 1500-tallet hadde den julianske kalenderen drøyet slik at den var hele 10 dager foran de faktiske årstidene. Vårjevndøgnet – viktig for beregningen av påskedatoen – falt nå rundt 11. mars i stedet for 21. mars. Det var et problem for kirken.

Den gregorianske reformasjonen (1582)

Pave Gregor XIII innførte den gregorianske kalenderen gjennom den pavelige bullen Inter gravissimas i februar 1582. Reformen hadde to deler: Engangskorreksjon – i oktober 1582 hoppet man rett fra 4. til 15. oktober i katolske land, 10 dager forsvant. Ny skuddårsregel – hundreårs-skuddår bare hvert 400. år (dvs. 1600 og 2000 er skuddår, men 1700, 1800 og 1900 er det ikke).

Gjennomsnittlig år: 365,2425 dager – nær nok det virkelige solåret til å holde seg synkronisert i tusenvis av år.

Når innførte Norge den gregorianske kalenderen?

Norge var på dette tidspunktet under dansk styre. Danmark og Norge innførte den gregorianske kalenderen 1. mars 1700, da datoen ble hoppet frem til 12. mars (11 dager ble slettet).

England og Sverige ventet til 1752 og 1753, og Russland tok det ikke i bruk før i 1918 – etter revolusjonen. Den russisk-ortodokse kirken bruker fortsatt den julianske kalenderen liturgisk, noe som er grunnen til at ortodoks jul feires 7. januar.