Hva er egentlig en uke? Historien bak den syvdagers uken

Vi lever livene våre etter uker – uke etter uke, år etter år. Men hvorfor er en uke akkurat 7 dager? Ingen astronomisk begivenhet tilsvarer 7 dager. Svaret er en fascinerende blanding av astronomi, religion og romersk kalkulasjon.
Babylon: syv himmellegemer
Den syvdagers uken oppsto antagelig i det gamle Mesopotamia (Babylon) for over 4000 år siden. Babylonerne observerte syv bevegelige himmellegemer med det blotte øye: Solen, Månen, Mars, Merkur, Jupiter, Venus og Saturn.
Disse ble regnet som guddommelige, og det var naturlig å vie én dag til hvert av dem. Syv legemer – syv dager.
De norrøne ukedagsnavnene
Det babylonske systemet spredte seg til Roma og videre til Norden, men navnene ble oversatt til lokale guder. Slik ble de norske ukedagsnavnene til: Søndag – Solen. Mandag – Månen. Tirsdag – Tyr (den norrøne krigsguden, tilsvarende Mars). Onsdag – Odin (tilsvarende Merkur). Torsdag – Thor (tilsvarende Jupiter). Fredag – Frigg eller Frøya (tilsvarende Venus). Lørdag – usikkert; muligens fra norrønt laugardagr («badedag»), eller fra Saturn.
Den jødisk-kristne tradisjonen
I jødisk og kristen tradisjon fikk den syvdagers uken en parallell begrunnelse: skapelsesberetningen i Første Mosebok (1. Mos 1–2) forteller om Gud som skapte verden på seks dager og hvilte på den sjuende – sabbaten (lørdag i jødisk tradisjon, søndag i kristen tradisjon).
Denne religiøse forankringen bidro sterkt til at den syvdagers uken overlevde og ble universell.
En global standard
I dag er syvdagersuken brukt i nesten hele verden, uavhengig av religiøs tilknytning. Den gregorianske kalenderen og ISO 8601 har fastslått den som global standard.
Norske kalendere