Norske kalendereHva er et skuddår – og når er neste?
Hvert fjerde år dukker det opp en ekstradag i kalenderen: 29. februar. Folk som er født denne dagen har «bursdag» bare hvert fjerde år – men hva er egentlig et skuddår, og hvorfor trenger vi det?
Problemet med soltid
Et kalenderår har 365 dager. Men jordens omløpstid rundt solen er ikke nøyaktig 365 dager – den er omtrent 365,2422 dager. Uten korreksjon ville kalenderen forskyve seg om lag én dag hvert fjerde år, og etter noen hundre år ville det vært sommer i desember.
Julius Caesars løsning: legg til én dag hvert 4. år
Julius Caesar innførte i 45 f.Kr. regelen om at hvert fjerde år skulle ha 366 dager (et skuddår), med en ekstradag lagt til i februar. Dette kalles den julianske kalenderen.
365 + 0,25 (ett ekstra dag hvert 4. år) = 365,25 dager per år.
Problemet med Caesars løsning
Dessverre er 365,25 litt for mye. Det virkelige solåret er 365,2422 dager. Den julianske kalenderen var dermed litt for lang – med ~11 minutter per år. Over 1300 år hadde dette hopet seg opp til nesten 10 dager.
Den gregorianske løsningen (1582)
Pave Gregor XIII innførte en presisjon i 1582: hundrededagene er ikke skuddår, med mindre de er delelig med 400.
År 1900 er ikke skuddår (100-år, ikke delelig med 400). År 2000 er skuddår (delelig med 400). År 2100 er ikke skuddår.
Denne regelen gir et gjennomsnitt på 365,2425 dager per år – nær nok det virkelige solåret.
Neste skuddår
Det forrige skuddåret var 2024, og det neste er 2028. Deretter: 2032, 2036, og så videre.
Neste gang noen er «født» 29. februar er altså i 2028.