Norske kalendereHvorfor har februar bare 28 dager?
Februar er den eneste måneden som ikke alltid har det samme antallet dager. Vanligvis 28, men hvert fjerde år plutselig 29. Hva er historien bak denne merkelige måneden?
Resten av brødet
I den tidligste romerske kalenderen eksisterte februar knapt. Kong Romulus’ 10-månederskalender sluttet i desember, og vintermånedene januar og februar ble lagt til av kong Numa Pompilius rundt 700 f.Kr.
Problemet var å få dagene til å gå opp. Et år har omtrent 365,25 dager, og med 12 måneder på 29 eller 31 dager ble februars plass til overs. Den fikk ganske enkelt det som var igjen: 28 dager.
I tillegg hadde romerne en overtro mot partall som ulykkesbringende, og de fleste månedene fikk oddetall (29 eller 31 dager). Februar ble unntaket – men det var den siste måneden i det opprinnelige kalenderåret, og man anso det som akseptabelt.
Julius Caesar og skuddåret
Da Julius Caesar reformerte kalenderen i 45 f.Kr., innførte han skuddåret – et ekstra år (februarius intercalaris) der februar fikk én ekstradag hvert fjerde år, slik at man kompenserte for at et solår er ~365,25 dager.
Myten om August og Caesar
Det finnes en populær påstand om at keiser Augustus tok én dag fra februar og la den til august for å gjøre sin måned like lang som Caesars juli (begge 31 dager). Dette er imidlertid en overforenkling som moderne historikere stiller seg tvilende til. Månedslengdene ble fastsatt av Caesar selv, og endringen som ble gjort under Augustus gjaldt omfordelingen av dager i den julianske reformen – ikke at han stjål fra februar.
Februar i dag
Uansett hva som hendte i antikkens Roma, har vi nå: 28 dager i vanlige år, og 29 dager i skuddår. Det neste skuddåret er 2028.