Grunnlovsdagen

17. mai faller på en søndag i 2026. Det betyr at nasjonaldagen ikke gir en ekstra fridag for de fleste arbeidstakere dette året.

Vi feirer 17. mai fordi Norges grunnlov ble vedtatt av Riksforsamlingen på Eidsvoll den 17. mai 1814. Grunnloven markerte starten på Norges vei mot selvstendighet og demokrati, og var en av Europas mest demokratiske grunnlover på den tiden.

Barnetoget er den mest kjente 17. mai-tradisjonen. Skolebarn marsjerer gjennom gatene med norske flagg, ofte akkompagnert av musikkorps. Det første barnetoget ble arrangert av Bjørnstjerne Bjørnson i Oslo i 1870, og bestod den gang kun av gutter. Jenter fikk delta fra 1889. Siden 1906 har kongefamilien stått på slottsbalkongen og hilst barnetoget i Oslo.

I motsetning til mange andre land, der nasjonaldager markeres med militærparader, er den norske feiringen sentrert rundt barnetogene. Ideen var at nasjonaldagen skulle feire demokratiet og tilhøre alle – spesielt barna. 17. mai kalles derfor ofte «barnas dag».

Typiske 17. mai-tradisjoner inkluderer barnetog, bunad eller festklær, flagg overalt, is og pølser, korpsmusikk, leker i skolegården, taler og kransenedleggelser. Mange spiser en festlig frokost eller lunsj med familie og venner.

Bunad er Norges nasjonaldrakt, og det finnes hundrevis av ulike varianter knyttet til forskjellige regioner. Mange nordmenn kler seg i bunad på 17. mai. Det er også vanlig å bruke annet festtøy dersom man ikke har bunad.

Henrik Wergeland (1808–1845) var dikteren og forfatteren som gjennom sine taler og dikt gjorde 17. mai kjent som nasjonaldag. Han anses som en av de viktigste personene bak etableringen av 17. mai-feiringen.