Norske kalendereNyttårsaften
Nyttårsaften 31. desember markerer årets siste dag. Nordmenn feirer med fyrverkeri, festmåltid og nyttårstaler.
Historikk
Nyttårsaften 31. desember markerer slutten på det gamle året og starten på det nye. Tradisjonen med å feire nyttår 31. desember/1. januar går tilbake til Julius Caesars innføring av den julianske kalenderen i 45 f.Kr. I Norge har nyttårsfeiring lange tradisjoner, med fyrverkeri som den mest synlige markeringen. Kongens nyttårstale har vært en tradisjon siden 1960-tallet.
Norske tradisjoner
Nordmenn feirer nyttårsaften med festmåltid, gjerne koldtbord eller pinnekjøtt for de som ikke spiste det til jul. Mange ser «Grevinnen og hovmesteren» (Dinner for One) på NRK. Ved midnatt skytes det fyrverkeri over hele landet, og folk skåler i champagne. Kongens nyttårstale sendes kl. 19. Mange gjør nyttårsforsetter. I storbyene arrangeres det offentlige fyrverkerishow, mens mange også skyter privat fyrverkeri.
Nedtelling til Nyttårsaften 2026
Nyttårsaften 2024–2030
| År | Dato | Dag |
|---|---|---|
| 2024 | 31.12.2024 | tirsdag |
| 2025 | 31.12.2025 | onsdag |
| 2026 | 31.12.2026 | torsdag |
| 2027 | 31.12.2027 | fredag |
| 2028 | 31.12.2028 | søndag |
| 2029 | 31.12.2029 | mandag |
| 2030 | 31.12.2030 | tirsdag |
Vanlige spørsmål om Nyttårsaften
Nyttårsaften 31. desember er formelt sett ikke en offentlig helligdag, men de fleste har fri eller korttid. Første nyttårsdag (1. januar) er en rød dag.
I de fleste norske kommuner er det lov å skyte fyrverkeri fra kl. 18 på nyttårsaften til kl. 02 på nyttårsdag. Reglene kan variere lokalt.