Sankthansaften

Sankthansaften 23. juni feires med bål og fest. Tradisjonen kombinerer kristen feiring av Johannes Døperens fødsel med hedenske solvervritualer.

Historikk

Sankthansaften 23. juni har doble røtter: den kristne feiringen av Johannes Døperens fødsel (24. juni) og den førkristne sommersolverv-feiringen. I norrøn tid ble midtsommernatt feiret med bål for å beskytte mot onde ånder og feire årets lengste dag. Da kristendommen kom til Norge, ble den hedenske feiringen lagt inn i den kristne kalenderen under navnet sankthans (fra «Sanctus Johannes»). Jonsok er det tradisjonelle norske navnet.

Norske tradisjoner

Den viktigste tradisjonen er sankthansbålet, der store bål tennes langs kysten og ved innsjøer over hele Norge. I kyststrøk bygges gjerne et stort bål av paller og tønner. Det er tradisjon å samle urter og blomster, spise grillmat utendørs, og nyte den lyse sommernatten. Mange steder arrangeres det folkefester med musikk og dans. I Bergen er Fløyen et populært sted for sankthansbål.

Nedtelling til Sankthansaften 2026

Sankthansaften 20242030

ÅrDatoDag
202423.6.2024søndag
202523.6.2025mandag
202623.6.2026tirsdag
202723.6.2027onsdag
202823.6.2028fredag
202923.6.2029lørdag
203023.6.2030søndag

Vanlige spørsmål om Sankthansaften

Nei, sankthansaften 23. juni er ikke en offentlig helligdag i Norge. I Sverige er midsommarafton derimot en de facto fridag.

Sankthans og jonsok er to navn for samme feiring. Sankthans kommer fra «Sanctus Johannes», mens jonsok er det tradisjonelle norske navnet (Johannes-vake).