Sankthansaften
Sankthansaften 23. juni feires med bål og fest. Tradisjonen kombinerer kristen feiring av Johannes Døperens fødsel med hedenske solvervritualer.
Historikk
Sankthansaften 23. juni har doble røtter: den kristne feiringen av Johannes Døperens fødsel (24. juni) og den førkristne sommersolverv-feiringen. I norrøn tid ble midtsommernatt feiret med bål for å beskytte mot onde ånder og feire årets lengste dag. Da kristendommen kom til Norge, ble den hedenske feiringen lagt inn i den kristne kalenderen under navnet sankthans (fra «Sanctus Johannes»). Jonsok er det tradisjonelle norske navnet.
Norske tradisjoner
Den viktigste tradisjonen er sankthansbålet, der store bål tennes langs kysten og ved innsjøer over hele Norge. I kyststrøk bygges gjerne et stort bål av paller og tønner. Det er tradisjon å samle urter og blomster, spise grillmat utendørs, og nyte den lyse sommernatten. Mange steder arrangeres det folkefester med musikk og dans. I Bergen er Fløyen et populært sted for sankthansbål.
Nedtelling til Sankthansaften 2026
Sankthansaften 2024–2030
| År | Dato | Dag |
|---|---|---|
| 2024 | 23.6.2024 | søndag |
| 2025 | 23.6.2025 | mandag |
| 2026 | 23.6.2026 | tirsdag |
| 2027 | 23.6.2027 | onsdag |
| 2028 | 23.6.2028 | fredag |
| 2029 | 23.6.2029 | lørdag |
| 2030 | 23.6.2030 | søndag |
Vanlige spørsmål om Sankthansaften
Nei, sankthansaften 23. juni er ikke en offentlig helligdag i Norge. I Sverige er midsommarafton derimot en de facto fridag.
Sankthans og jonsok er to navn for samme feiring. Sankthans kommer fra «Sanctus Johannes», mens jonsok er det tradisjonelle norske navnet (Johannes-vake).
Norske kalendere